Everybody is a Genius. But If You Judge a Fish by Its Ability to Climb a Tree, It Will Live Its Whole Life Believing that It is Stupid

Albert Einstein


ADHD står for attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD). Hovedkjennetegnene ved ADHD er konsentrasjonsproblemer, hyperaktivitet og impulsivitet. Hos barn, spesielt hos gutter er hyperaktiviteten og impulsivitet kjennetegnet av ytre uro som manglende evne til å sitte i ro, fikling med noe, alltid være på farten, handle på impuls. Hos cirka 2/3 fortsetter ADHD symptomene inn i voksen alder. Da vil en god del av den ytre uroen ha gått over til en indre uro, en rastløshet. ADHD hos jenter er mindre preget av ytre uro enn hos gutter. Mange jenter med ADHD virker rolige, men de har problemer med konsentrasjon og læring. De dagdrømmer ofte og kan virke fraværende i klasserommet.

ADHD er ingen ny lidelse. Den ble beskrevet av greske leger som Hippocrates alt 400-500 år e.Kr. Tyske og skotske leger var de første som ca 1770 beskrev lidelsen i medisinske lærebøker.
ADHD fører ofte til alvorlige problemer med å fungere på skole, i arbeidsliv, i sosiale sammenhenger og sykdommen gjør også at man er mer utsatt for ulykker og skader på grunn av ytre uro og impulsivitet.

ADHD er en av våre mest arvelige psykiske lidelser. Dette er avdekket gjennom omfattende forskning, spesielt de 5-10 siste årene. Ut fra tvilling- og familiestudier er arveligheten beregnet til 80%. Arveligheten er den samme uansett alder, kjønn og symptom (konsentrasjonsproblemer eller hyperaktivitet-impulsivitet). Den samme arveligheten kan delvis forklare hvorfor personer med ADHD også kan ha andre psykiske problemer.

Også miljøfaktorer kan spille inn. Komplikasjoner ved fødsel kan være en risikofaktor, for eksempel mangel på oksygen, noe som kan skje dersom navlestrengen vikler seg rundt halsen. Risikoen er likevel lav.

Det er stor variasjon i hvordan ADHD arter seg hos den enkelte. Jeg har alt nevnt forskjellen mellom jenter og gutter. Hos personer med lettere grad av ADHD kan symptomene knyttet til ADHD variere over tid avhengig av hvor store krav som stilles, hvor mye støtte man får, hvilke andre psykiske lidelser man har. Barn med ADHD kan klare seg rimelig greit når de begynner på skolen og kravene ikke er så store. Problemene blir mer tydelige når kravene til læring og oppførsel økes. Ved mer alvorlig grad av ADHD vil symptomene være mer stabil over tid og ofte fortsette inn i voksen alder.

Vi har i dag ingen kurative behandlinger (behandlinger som fjerner sykdommen), men vi har gode legemidler som bedrer symptomene.

Forekomsten av ADHD i den generelle befolkningen er om lag 5.3%. Det er små geografiske forskjeller. I yngre år kan det se ut som om det er flere gutter enn jenter med ADHD, ca 2:1. Forskjellen skyldes hovedsakelig at ADHD er mer synlig hos gutter på grunn av hyperaktivitet. Gutter vil derfor fortere bli henvist og få diagnosen. Med alderen jevner forskjellen mellom kjønnene seg ut. I voksen alder er forholdet omtrent 1:1. Mange jenter får ADHD diagnosen først i voksen alder.

Så mange som 70-80% av de som har ADHD vil også ha andre psykiske problemer i løpet av livet. De mest vanlige er depresjon, angst, bipolar lidelse og rusavhengighet. Barn med ADHD kan også ha atferdsforstyrrelse, for eksempel opposisjonell atferdsforstyrrelse.

Når man utreder ADHD må man gå grundig gjennom livet til den som sliter med de nevnte problemene for å belyse hvordan problemene har utviklet seg. Det fins ingen test, verken psykologisk eller medisinsk, som med sikkerhet kan si om en person har ADHD. Å utrede ADHD kan ta 3-10 timer. Da det er flere andre lidelser eller tilstander som kan gi lignende symptomer som ADHD er det viktig med en grundig utredning. Sentrale spørsmål som vi må forsøke å finne ut av er:
1. Har du hatt problemer med konsentrasjon / læring, hyperaktivitet og impulsivitet?
2. Hadde du disse problemene før fylte 12 år?
3. Kan disse problemene bedre forklares av andre lidelser som for eksempel PTSD, angst, depresjon eller rusproblemer? Her er tidsaspektet viktig: Kom ADHD symptomene først? Er det slik at du bare er plaget med ADHD-symptomer når du er deprimert, engstelig, plaget med traumer - men at du ellers merker lite til ADHD-symptomene?
4. Er vanskene dine så store at det er hensiktsmessig å sette en diagnose? Eller går symptomene i liten grad ut over din daglige fungering? 

Du kan lese mer om ADHD i Bloggen