Utredning av psykologiske problemer er å finne ut hva problemet egentlig er, hva det kan komme av og hva som kan eller bør gjøres med det. Utredning er et detektivarbeid der psykologen bidrar med fagkunnskap og pasienten bidrar med kunnskap om seg selv og livet sitt. 

Hvorfor utredning?

Dersom man setter i gang med behandling før man vet hva problemet egentlig er, kan det hende at behandlingen ikke virker. I verste fall kan behandlingen gjøre vondt verre. Selv om plagene kan minne om angst kan det egentlige problemet være noe annet, for eksempel depresjon. Har man problemer med konsentrasjon og hukommelse kan det egentlige problemer for eksempel være depresjon og angst, ADHD, PTSD, stress, søvnproblemer og problemer med rusmidler. Derfor er det viktig å gjøre en grundig utredning slik at tiltakene kan gi best mulig effekt.

Det viktigste redskapet for en god psykologisk utredning er samtalen som forgår i en god og trygg relasjon mellom psykolog og pasient. Da tør pasienten fortelle om ting som er vanskelig, noe som kan gi verdifull informasjon til psykologen og for behandlingen.

Som hjelpemiddel i utredningen brukes ulike verktøy. Noen verktøy går igjen i de fleste utredninger, mens andre er tilpasset det aktuelle problemet. For eksempel bruker jeg spesielle verktøy dersom jeg skal utrede angst, depresjon, ADHD eller rusproblemer. Av og til kan det være nødvendig å samarbeide med fastlegen om kroppslige tester.

Generelt om behandling

En vellykket behandling krever flere nødvendige ingredienser.

For det første må vi forstå hvem du er som person. Med person tenker jeg både på hva som kjennetegner dine tanker, dine følelser, dine handlinger og din kropp. Sliter du med depresjon, må vi forsøke å forstå hvordan disse fire egenskapene kan virke inn på depresjonen. Er det for eksempel noe med kroppen din som kan forklare hvorfor du sliter slik? Eller er det noe med måten du tenker på som kan forklare dette? Eller er det en kombinasjon av flere egenskaper?
For det andre må vi forstå din situasjon; både i fortid, nåtid og framtid. Er det noe du har opplevd, som du opplever eller som du regner med / frykter skal skje i fremtiden som kan ha betydning? Er det for eksempel traumer i fortiden som du ikke har fått hjelp med og som kan være en medvirkende årsak til at du er deprimert?
Disse to ingrediensene kan framstilles slik:

                                    Atferd = ∫ (Person x Situasjon)
                    (Leses slik: Atferd er en funksjon av person og situasjon)

Atferd: tanker, følelser, kroppslige reaksjoner og handlinger.
Hvordan du reagerer (atferd) på en gitt situasjon vil være avhengig av hvem du er som person. Det er stor forskjell på hvordan ulike personer reagerer på den samme situasjonen. Å vinne en million i Lotto kan være starten på rikdom for en person, men det samme kan være starten på store problemer for en annen.
En tredje ingrediensen er de «verktøy», behandlingsmetoder som er tilgjengelige og som kan være til hjelp. Valget av behandlingsmetode bygger i stor grad på erfaring med hva som hjelper når en person har et psykologisk problem. Valget er også avhengig av hva du ønsker selv. Noen vil for eksempel ikke bruke legemidler. Andre vil ikke ha kognitiv terapi. For enkelte kan noen behandlingsmetoder gjøre vondt verre. For eksempel kan det å ta opp store traumer fra fortiden gjøre vondt verre dersom behandler ikke kan fange opp sterke reaksjoner som kan komme i kjølvannet av at man setter søkelys på slike traumer. Disse pasientene vil ofte ha behov for innleggelse på et behandlingssted som for eksempel Viken Senter.
Den siste nødvendige ingrediensen er arbeidsalliansen mellom behandler og pasient. En god arbeidsallianse kjennetegnet av tre ting:
1) At vi er enige om hva som er målet for endringsprosessen / behandlingen.
2) At vi er enige om hvilke oppgaver behandleren har og hvilke oppgaver pasienten har;
3) At båndet mellom partene er godt; at vi tillit til hverandre, har gjensidig respekt for hverandre, at vi bevarer fortroligheten i samtalene.
Forskning på psykologisk behandling har vist at arbeidsalliansen er sental for at psykologisk behandling skal lykkes.

"Målsettingen med behandling er at problemene som er viktige for meg blir mindre, slik at jeg kan få et bedre liv både for meg selv og andre - med flere valgmuligheter, mer frihet." 

Behandling

Over har jeg nevnt et eksempel på en målsetting med psykologisk behandling. Du ville kanskje ha formulert dette på en annen måte.

Uansett kommer de fleste på grunn av en ubalanse. De har for mye (angst, depresjon, konflikter) eller for lite (søvn, glede, matlyst, energi, konsentrasjon) av noe, og ønsker da å skape mer balanse. Som jeg har nevnt tidligere er fravær av tristhet og angst ikke naturlig. En del av livene våre som mennesker er av og til å oppleve både tristhet og uro. Følelser er ikke farlige. De kan derimot være berikende, bare de ikke blir for sterke for ofte og for lenge. 

Jeg tilbyr behandling ved å bruke ulike metoder; litt avhengig av hvem du er, og hva du ønsker og litt avhengig av hva jeg tror vil fungere best med hensyn til ditt problem. Men kjernen i all psykologisk behandling er den terapeutiske samtalen som skjer i en god arbeidsallianse mellom psykolog og pasient. 

Av spesielle teknikker og metoder som jeg benytter meg av er blant annet kognitiv terapi, relasjonsfokusert terapi, terapi med fokus på følelser, psykodynamisk korttidsterapi, stressmestring, avspenning, hypnose, traumebehandling i form av EMDR (Eye Movement Desensitization and Reprocessing) og TFT (Tankefeltsterapi).