Depresjon er blant de vanligste psykiske lidelsene i verden, et folkehelseproblem. Verdens helseorganisasjon regnet i 2017 at mer enn 300 millioner mennesker led av depresjon. I Norge er depresjon en av de viktigste årsakene til ung uførhet.
Det er normalt å føle seg trist fra tid til annen. Ved depresjon kommer tristheten oftere, er sterkere enn vanlig og varer lengre, i flere uker. Det er også vanlig at man mister interessen for aktiviteter og ting som tidligere ga glede. For eksempel gir ikke samvær med slekt og vennesamme glede som før. Man er også mer likegyldig til hobbyer og interesser som man tidligere satte stor pris på.
Hvordan depresjonen viser seg hos menn og kvinner kan være noe forskjellig. Mens kvinner lettere kjenner på og viser tristhet, kan depresjon hos menn være mer preget av sinne og irritabilitet. Hos eldre er det vanligere med kroppslige symptomer på depresjon som svekket hukommelse og konsentrasjon, smerte, dårlig søvn er mer fremtredende symptomer på depresjon hos eldre. Symptomer på depresjon hos eldre kan feiltolkes som demens.
Depresjon er kjennetegnet av for lite eller for mye søvn, manglende eller økt appetitt (trøstespising), lite energi, lav selvfølelse, rastløshet, problemer med å tenke og konsentrere seg og selvmordstanker.
Depresjon kan være episodisk, tilbakevendende eller kroniske. En depressiv episode varer en viss tid og går så over, enten av seg selv eller med behandling. For mange blir det med den ene gangen.
Flere episoder med depresjon kalles tilbakevendende depresjoner.
Noen depresjoner er der mer eller mindre hele tiden og kalles kroniske depresjoner eller dystymi.
Depresjon kan utløses av langvarig stress som for eksempel langvarige samlivskonflikter, langvarige økonomiske bekymringer, alvorlig sykdom. Depresjon kan også utløses av tapsopplevelser som å miste jobben, mist ektefelle, miste helse, funksjon og status eller miste et barn.
Noen er mer sårbare for å reagere med depresjon på belastninger enn andre, blant annet på grunn av egenskaper som er nedarvet.