Hva er psykologiske problemer og hvordan oppstår de?
De fleste av oss får i løpet av livet problemer med våre følelser, tanker, kropp eller handlinger. Vi kan også få problemer i forhold til omgivelsen. Dette kan fremstilles slik:
Mobirise

Sirkelen betegner grensen mellom hver av oss og omgivelsen, de ytre vilkårene for våre liv. Våre problemer oppstår ikke uavhengig av sammenhengen vi lever i. De kan være avhengig av hvem vi lever sammen med, hvilken jobb vi har, hvilken tro vi har, hvordan vi har det i forhold til lokalsamfunnet vi lever i, hvordan vi har det i forhold til verden vi lever i. 

Omgivelsen kan virke både positivt og negativt inn på oss. Ektefellen, familien, venner, kolleger kan hjelpe oss til å komme gjennom problemene, De kan også være en medvirkende årsak til problemene. 

Det hjelper oftest lite å skylde på andre. Vi må selv ta tak og forsøke å gjøre noe med problemene. 

Over sirkelen er tiden. Det vi sliter med i dag kan kan ha sammenheng med tidligere hendelser, noe som skjer nå og noe som kan komme til å skje.  

Vi vet at vår historie har betydning for hvordan vi har det i dag, også helsemessig. Traumatiske opplevelser i barndommen kan medvirke til helseproblemer senere i livet. Gode opplevelser kan derimot gi oss styrke til  å beskytte vår helse senere i livet. 

Problemene vi har kan også skyldes forhold her og nå. Det kan være plutselige eller mer langvarige belastninger. Stress er hendelser som får oss ut av balanse - som krever at vi må bruke krefter på å tilpasse oss og gjenvinne balansen. I 1967 publiserte Holmes og Rahe en stress-skala som rangerer  de viktigste psykososiale belastningene vi kan oppleve fra 100 og nedover. Først kom ektefelles døde (100), skilsmisse (73), separasjon (65), fengselsstraff (63) og, lenger nede,  sønn/datter forlater hjemmet (29). Tallene i parentes angir hvor stor belastningen er. Jo større summen er, jo større er sannsynligheten for at vi blir syke.

Vi ser at brudd med den vi er/var glad i utgjør de største psykososiale påkjenningene i menneskelivet. I den forbindelse anbefaler jeg denne podkasten med kollega Sissel Gran, en klok psykolog og samlivsekspert: Kjærlighetssorg.  

Tidene har forandret seg siden 1967. På 60-taller ble en nær venns død rangert som belastning nummer 17. En studie av skalaen fra 2024 plasserer denne belastningen som nummer 8. Det er  verre å miste en nær venn i dag enn det var på 60-tallet. 

Dagens problemer kan også ha sammenheng med hvordan vi oppfatter fremtiden. Vi kan for eksempel bekymre oss så mye for egen helse, ungene, slekt og venner, naturkatastrofer, flyturer, egen økonomi, krig at det går ut over nattesøvn, helse, velvære og trivsel.  

Følelser og emosjoner

Følelser og emosjoner er sentrale deler av livene vår og de har en sentral betydning for vår psykiske helse.

Først litt om forskjellen mellom emosjon og følelse. Med emosjoner mener vi automatiske og ubevisste fysiologiske og atferdsmessige reaksjoner på stimuli. Følelser er bevisst oppmerksomhet og tolkninger av disse kroppslige reaksjonene, farget av personlige erfaringer og kulturen vi lever i.

Har vi grunnleggende følelser som går igjen hos alle mennesker uansett kultur? Den amerikanske psykologen Paul Ekman mener ut fra sine studier at det er seks universelle følelser: Lykke, tristhet, frykt, sinne, overraskelse og avsky. Det er ulike meninger om hvor mange grunnleggende følelser vi egentlig har. Ekman har selv utvidet sin liste over grunnleggende følelser.

Så litt mer om samspillet mellom følelser og psykisk helse.

Affektbevissthet

God affektbevissthet er knyttet til god psykisk helse, noe forskningsresultater fra ranværingen og psykologen Jon Monsen underbygger. Affektbevissthet dreier seg om egenskaper som å oppfatte sine følelser, tenke over de, forstå de og klare å gi uttrykk for følelsene på en fleksibel måte.

Dersom vi legger merke til det vi føler, klarer å sette ord på det vi føler, forstår hvorfor vi føler som vi gjør, borger det for bedre psykisk helse. Dersom vi derimot ignorerer våre følelser, legger lokk på dem, kan det øke faren for psykisk uhelse. Vi er triste, sinte, frustrerte, urolige – men vi vil eller kn ikke å oppfatte, kjenne på disse følelsene. Når det skjer, er det økt fare for at vi også stenger av kontakten med kroppen. Vi kan være anspente, men kjenner det ikke - før det blir for ille. Kroppen er ofte den som reagerer først når vi er på vei mot psykisk uhelse. Stenger vi av kontakten med kroppen, reduseres muligheten for å gjøre noe på et tidlig tidspunkt i et forløp mot psykisk uhelse. Klarer vi ikke å stenge av følelsene på egen hånd, er det lett å ty til alkohol eller andre vanedannende stoffer for å takle vanskelige følelser.

Undertrykker vi våre negative følelser, legger lokk på dem, blir likevel ikke disse følelsene borte. Vår psyke er som et isfjell, kun 10% er bevisst. Under overflaten, nede i det ubevisste samler det seg opp undertrykte følelser. Etter hvert kan det bli for mye. Da kan følelsene vi har lagt lokk på komme til uttrykk på andre måter, som kroppslige symptomer og plager, stressymptomer, irritabilitet, angst, manglende følelse av glede.

En annen side av affektbevissthet er også viktig for vår psykiske helse, det at vi klarer å gi uttrykk for våre følelser på en fleksibel måte. Vi kan oppfatte at vi er sinte, men klarer ikke å gi uttrykk for sinnet. Eller vi kan være fanget i et rigid mønster i måten vi blir sinte på. Det kan være at vi alltid reagerer på kritikk med sinne, om det er velment kritikk eller ikke.

Følelser er informasjon

Når vi er klar over hva vi føler, evner vi også å forstå den informasjon som følelser gir oss. Følelser signaliserer at det skjer noe viktig, slik følelsene signaliserer når vi skal opp til en viktig eksamen, eller når vi må utføre handlinger som kan være farlige. Frykt signaliserer at vi er utsatt for fare. Tar vi ikke hensyn til denne følelsen, kan vi bli skadet eller i verste fall omkomme. Avsky kan signalisere handlinger som vi bør ta avstand til. Magefølelsen kan signalisere hva som er riktige valg. Fordøyelsessystemet er nært knyttet til hjernen. Nyere forskning bekrefter gammel visdom om at det kan være lurt å lytte til magen.  Den kan fortelle oss noe om hvordan vi har det, hvordan helsa vår er, hvor stresset vi er.

Affektregulering

Det er naturlig og normalt å bli redd, nedstemt, sint, glad. Problemer oppstår når følelsene blir for svake eller for sterke over for lang tid. Dersom følelsene er dårlig regulert, kan vi bli for lykkelige, hypomane. Opplever vi for lite glede og blir for triste, kan vi bli deprimerte. Opplever vi trusler over alt, blir vi for redde uten grunn. Blir vi for sinte, kan vi ødelegge både for oss selv og andre. Blir følelsene for ustabile eller intense, kan dette forstyrre personligheten vår.

Når vi er redde i situasjoner der det ikke er grunn til å være redd, kalles dette gjerne fobi eller generell angst. Mens fobier er angst knyttet til spesielle situasjoner eller ting (for eksempel reise med tog, buss, bil, edderkopper, slanger, insekter) kan den generelle angsten komme når tid som helst og være til stede store deler av døgnet. Et eksempel er generell angst, eventuelt med panikkangst.

En vanlig måte å løse fobier på, er å unngå situasjonene som skaper angst, for eksempel en bestemt butikk. En viktig ulempe med denne strategien er at angsten som oftest vil spre seg til andre situasjoner, for eksempel andre butikker. Etter hvert som tiden gå uten tiltak som hjelper vil vi oppleve en stadig mer innskrenket handlingsfrihet. Til slutt kan det bli så ille at vi ikke tør å gå ut i det hele tatt.

Felles for angstlidelser er at de fører til svært ubehagelig og ofte skremmende kroppslige reaksjoner. Mange får angst for de kroppslige reaksjonene og får slik angst for angsten.

Depresjon er et alvorlig folkehelseproblem over store deler av verden. I tillegg til tristheten, nedstemtheten, mangel på glede kan depresjon også komme til uttrykk gjennom negative tanker, smerte, dårlig matlyst, trøstespising, dårlig søvn, svekket konsentrasjon og hukommelse. De negative tankene dreier seg ofte om egen person, for eksempel at man ikke er verd noe, at alt man gjør er mislykket, at de andre vil få det bedre uten meg. Depresjon er forbundet med økt risiko for selvmord.


Tankene
Å ha vanskelige tanker er normalt, vanlig. De fleste vil ha perioder da det er naturlig å tenke mer på døden og kanskje frykte den, for eksempel etter at en person som har stått en nær er borte. Problemene oppstår når de negative tankene blir for sterke, kommer for ofte, blir for langvarige, blir for ukontrollerbare. Dersom vi har tanker som stadig trenger seg på, som vi verken kan kontrollere eller ønsker, kan dette være tvangstanker.

Problemer med tankene kan også komme til uttrykk som en hyperaktiv hjerne som aldri gir oss fred – verken når vi er våken eller når vi vil sove. Dette kan være både frustrerende og utmattende.

Vi forstår ikke helt det nevrologiske grunnlagt for denne tilstanden, men et overaktivt sympatisk nervesystem er en del av tilstanden. Både arv og miljø spiller inn. Noen av oss er genetisk disponert for å reagere med en overaktiv hjerne på stress. Både ved angst og ADHD er en overaktiv hjerne en del av symptombildet. Dersom hjernen bombarderes med informasjon hele tiden, kan den begynne å gå på høygir. Det er også stoffer som medvirker til en hyperaktiv hjerne, for eksempel narkotika som kokain, amfetamin, MDMA. Paradoksalt nok kan disse stoffene ha motsatt effekt hos personer med ADHD.

Kroppen
Som jeg alt har antydet er det en nær sammenheng mellom kropp, tanker og følelser. For eksempel kan angst føre til at hjertet slår fortere og hardere. Depresjon kan føre til at man blir mer vár for smerter, går ned i vekt, sover dårligere.

Sentralt for helsa vår er stress. Jeg tok mine første faglige skritt innen kunnskap om stress som fersk psykologstudent ved Institutt for fysiologisk psykologi i Bergen. Instituttet ble ledet av professor Holger Ursin (med aner fra Rana). Han ble utdannet lege ved UiO i 1958 der han i studietiden også gikk i vitenskapelig lære hos den anerkjente nevrofysiologen professor Birger Kaada. I Aftenpostens nekrolog fra 2016 beskrives Ursin som «en glimrende forsker, en inspirerende lærer og en benådet forskningsveileder.» Han var et fyrverkeri av en foreleser der han brukte både kroppsbevegelser, vokale lyder som kattelyder og ord pakket med innhold for å vekke vår interesse for stress, og for at vi kanskje også kunne lære litt. Da jeg var leder ved VOP Rana, inviterte jeg ham til å holde kurs om stress for helsepersonell. Det ble et meget vellykket kurs på Meyergården! 

I 2008 ble professor Ursin utnevnt til Ridder 1. klasse av Den Kongelege Norske St. Olavs Orden for sin innsats for forsking og utdanning. I begrunnelsen står det: 

«Ordensrådet har i vurderinga si lagt stor vekt på den mangesidige innsatsen hans for samfunnsliv og forsking. Han har gjort ein stor innsats som nettverksbyggjar på tvers av helseprofesjonar og som nyskapande forskar. Det forskarmiljøet han har evna å byggje, har vore i fremste rekkje på den internasjonale arenaen. Stor vekt er òg lagt på at han er ein framtidsretta forskarutdannar og formidlar av komplekse vitskaplege samanhengar.»

Ursin forsket på stress ut fra mange perspektiver og både på dyr og mennesker. Blant annet husker jeg hans forskning på fallskjermsoldater. Et viktig poeng var at stress er en normal del av livene våre. En viss grad av stress er nødvendig. Fallskjermsoldater som var for lite redde, for lite stresset når de skulle hoppe fikk ikke fortsette. For å kunne gjøre en god jobb må vi være passelig mye stresset. 

Stress i seg selv trenger ikke være farlig for helsa. Det er når vi mister kontrollen over stresset at det kan skape helseproblemer. Det er dessuten forskjeller mellom oss mennesker med hensyn til hva som stresser oss og hvor mye stress vi tåler. 

Kroppslige sykdommer kan føre til psykologiske problemer. Mangel på D-vitaminer og jern kan for eksempel gi symptomer som ligner depresjon. Det samme kan lavt stoffskifte. For høyt stoffskifte kan derimot gi symptomer som ligner på angst. Det er derfor viktig at det blir utelukket at det ikke er kroppslig sykdom som forårsaker de psykologiske vanskene. Får man psykiske problemer først i eldre år, er det spesielt viktig å utelukke underliggende kroppslige sykdommer. 
 
Handlinger
Har vi psykologiske problemer, vil disse ofte påvirke våre handlinger. Er vi deprimert, orker vi ikke å besøke venner. Vi orker heller ikke å trimme, selv om vi vet det er bra både for kropp og sjel. Sliter vi  med sosial angst, unngår vi steder med mye folk.  Vi unngår konserter, kino, kafeer. Sliter vi med OCD må vi gjøre visse handlinger om igjen og om igjen - for eksempel sjekke at døren er låst eller at ovnen er slått av. Sliter vi med aggresjon, kan vi si eller gjøre ting vi angrer på etterpå.

Problem kan bli til ressurs
Gjennom å bruke omgivelsen, tankene, følelsene, kroppen, handlingene våre riktig kan vi bedre våre problemer. Ved kognitiv eller metakognitiv terapi bruker vi tankene våre slik at vi blir mindre deprimert, engstelig. Gjennom å bli mer bevisst  og gi uttrykk for våre følelser kan vi bedre våre emosjonelle problemer. Ved bruk av avspenning og meditasjon kan vi bedre negativt stress.  Gjennom å trene, spise og drikke riktig, lære avspenning, bruke legemidler, urter kan vi bli mindre deprimert og engstelig.