Angstlidelser
Ordet angst kommer av et ord (angustus) som beskriver det å være fastbundet, ikke kunne gjøre noe, være handlingslammet: Jeg har ikke kontroll. Angsten bare kommer. 

Vanlige symptomer på angst er uro og rastløshet, hjertebank, følelse av å skulle besvime, prikking i kroppen,  redsel for å dø, miste kontroll eller bli gal, tretthet, nummenhet i hender og føtter, muskelspenninger, problemer med å svelge, pustevansker, konsentrasjonsvansker, svetting, søvnproblemer. Symptomene omfatter altså både kropp, tanke og følelse. Symptomene kan være svært ubehagelige og skremmende.

Noen blir også redde for selve angstreaksjonene og får slik angst for angsten.

Angst er å være for svært redd i situasjoner der det ikke er grunn til å være redd.

Det er fem hovedtyper angst: Fobisk angst, generalisert angst, panikkangst, posttraumatisk stresslidelse og tvangslidelser.    

Fobier betyr overdreven frykt for spesielle situasjoner eller spesielle objekter og deles gjerne i tre hovedgrupper: sosial fobi, spesifikke fobier og agorafobi.

Sosiale fobier oppleves som redsel for å bli sett på av andre mennesker, for eksempel på jobb, på møter, ute og spise, si noe i en forsamling. Denne typen angst kan være meget plagsomme og den fører ofte til at vi unngår situasjoner som skaper denne angsten. I de verste tilfellene trekker vi oss bort fra andre mennesker og lever et liv uten særlig kontakt med andre.
Eksempel: Per unngår helst å
holde tale fordi han er redd for at de som er til stede skal se at han skjelver, svetter og han er redd for at han glemmer hva han skal si og dumme seg ut.

Agorafobi er en overdreven frykt for å ferdes alene utenfor hjemmet. Man unngår gjerne åpne plasser med mye folk, butikker, køer, forestillinger og konserter. Man vil helst ikke reise alene med buss, fly eller tog.

Spesifikke fobier dreier seg om overdreven frykt for bestemte gjenstander eller situasjoner, f.eks. edderkopper, høyde, sprøyter, tannleger, flyreiser, slanger, lukka rom. Man kan også utvikle fobier for følelser, noe som fører til at man unngår disse. Man tør rett og slett ikke kjenne på tristheten, for å ta en følelse.

Generalisert angst
Ved generalisert angst har man angstsymptomer store deler av døgnet i flere måneder på rad. Man bekymrer seg unødvendig for ting som kan skje, selv om man nok vet at det ikke er grunn til dette.
Eksempel: Lise er unødvendig bekymret for at det skal skje noe alvorlig med barna eller med mannen, for eksempel at de skal bli påkjørt eller syk.

Panikkangst
Panikkangst er kjennetegnet av at angstsymptomer kommer som lyn fra klar himmel, uten forvarsel.
Eksempel: Per fortalte at han satt i godstolen og slappet av. Plutselig fikk han alvorlig hjertebank, smerter i brystet, pustevansker og en følelse av at han skulle kveles.
Disse anfallene kan være svært skremmende og fører mange ganger til at man oppsøker lege. En del pasienter oppsøker akutten på sykehuset fordi de tror de har hjerteinfarkt.
Panikkangst kan opptre sammen med andre typer av angst, for eksempel ved fobier.

Tvangslidelser kommer som følge av en angst. Hvis jeg for eksempel ikke trør på hvert kumlokk, vil noen av mine nærmeste dø. Derfor må jeg trø på alle kumlokk som jeg ser når jeg er ute og går. Dette kalles en tvangshandling.
Vi kan også få tvangstanker, tanker som vi ikke ønsker å ha, men ikke klarer å bli kvitt, for eksempel «jeg er dødssyk». Selv om gjentatte undersøkelser hos legen har vist at jeg er frisk klarer vi ikke å la være å tenke at «jeg er dødssyk».